Diosso – barnas strand

Diosso 21

Da har vi kommet til den siste hele dagen i PN.  I alle årene som jeg bodde her så var Diosso som en slags base for alt som var godt og positivt. Her handlet det om lek, bading, leirbål og kos. Det ble et fristed fra savn og hjemlengsel for vi hadde det så fantastisk gøy sammen! Tiden gikk så fort at jeg aldri rakk å tenke tanken. Nå er det 30 år siden jeg lå og duppet i Diossbølgene og jeg har siden den gang lengtet etter å komme tilbake.

Diosso 13

Diosso 11

 Jeg husker så godt den gangen da vi fikk tilladelse til å bygge bambushytte. Da ble barna utstyrt med masjetekniv og vi hugg oss gjennom høyt gress og kratt. Jo lengre inn i krattet man kom med kniven sin desto flere gresshopper og  innsekter kom hoppende frem. Etterpå gikk alle barna rundt og samlet sammen gresset slik at arbeidet kunne begynne. Jeg har bilder av hytten vår liggende hjemme i Norge så dere skal få se den litt senere. Her kunne man sitte under tak og få litt skygge fra den stekende sola.

Diosso 14

Så var det de gangene da vi skulle overnatte på stranden. Barna badet så lenge en voksen orket å telle hoder. Ja for slik måtte det være når en flokk misjonærbarn skulle bade i Atlanterhavet. Da sto alltid en voksen eller to og telte hoder i vannet.  Har i senere tid tenkt at det må ha være en umulig oppgave for vi dukket jo konstant opp og ned i bølgene.

Vi tok svømmemerker her også. En 25 meter lang line med flytebøye i hver ende ble strekt ut i vannet og det var alltid en og annen som svømte frem og tilbake der.

Diosso 16

Diosso 20

På kvelden tente vi leirbål og sang mens den rødglødende solen gikk ned i horisonten. Jeg husker jeg lå og hørte bølgene slå innover sanden mens jeg så opp mot stjernehimmelen. Her kunne man se Sydkorset hvis det var stjerneklartDet hendte vi våknet av krafselyder midt på natten. Da var det som regel en uheldig krabbe som kom krabbende opp fra sanden just presis der man lå.Diosso 5

Ute på pynten her sto en palme hengende utover vannet. Den var der i mange år og ble selve landemerket til Diosso. I dag er palmen borte men stranden er like vakker som den en gang var.

Jeg er så utrolig glad for at jeg endelig fikk sitte her igjen!

Nye bølger slå innover stranden og tenker at dette bare er begynnelsen på en ny kontakt med mitt barndomsland.

5 tanker om “Diosso – barnas strand”

  1. Det var egentlig umulig å telle hodene….stod der mange ganger og ba Gud være med å telle sammen med meg 🙂

  2. Underbara bilder från kanske Världens vackraste land, (tycker vi som växte upp där.)
    Havet, stränderna, skogen och floderna . Njut av allt det vackra!!!!!

    Och Lyckat till med de sista milen som du nu skall färdas

    🙂

    Dick

  3. Man får ju tårar i ögonen. Ibland längtar man tillbaka
    så otroligt mycket. Bästa tiden i mitt liv hittills.

Legg igjen en kommentar til Torhild Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *