Det er søndag og den anledning vil jeg gjerne dele en av de flotteste kirkeopplevelsene jeg har hatt på lenge! Dagen etter at vi landet i Congo ble vi hentet på hotellet av Bernard og Faustin. De ville vise oss Tala – nkolo kirken der Bernard holder til med sin familie. Dette er en solid og gammel menighet i et nytt kirkebygg i Brazzaville. En søndag i 1999 eksploderte et ammunisjonslager som ligger like ved den gamle kirken. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt under eksplosjonen men kirken ble totalskadet. Nå står nytt kirkebygg ferdig og medlemstallet stiger!
Vi kjører gjennom de tett trafikerte veiene i Brazzaville. Det er søndag og folk er allerede ute i gatene på vei til gudstjenesten. Utenfor kirken samles folk under et skyggefullt tre. Kvinnene er kledd i fargerike kjoler og noen har kastanjetter i hånden. Barna leker og vi hører det nynnes på en sang. Det ryker fra et bål der korister i hvite skjorter står samlet og varmer opp. Menn bærer tamtamtrommene sine bort til bålet og legger trommene ned med skinnet mot glørne. Varmen fra glørne strammer skinnet slik at trommenelyden blir fin.
Så er det på tide å gå inn i kirken. Folk finner plassene sine og etter en stund blir det stille i den fullsatte salen. Jeg venter på lyden fra tamtamtrommene men instrumentene blir liggende på gulvet. Istedet reiser en kvinne seg opp fra benkeraden der hun sitter og begynner å synge;
Nabelema na yo -Nærmere deg min Gud
En tenorstemme legger seg på – så høres en basstemme fra koret og jeg kjenner hårene reise seg! Det er så flott!
«Nærmere deg min Gud»
Det er 30 år siden jeg satt i congokirken sist og mye har skjedd i løpet av disse årene. De siste årene har vært tøffe og mange har mistet noen av sine kjære. Likevel fortsetter kirken å vokse og jeg ser mennesker som virkelig elsker Gud! Det slår meg at uansett hvor vi er i Congo – enten vi spiser på restaurant, tar en taxi, spaserer gjennom markedet eller snakker med hotellbetjeningen så hører vi at det snakkes om kirken!
Etter gudstjenesten reiser vi hjem til min venninne Agnes. Hun har laget nydelig middag til oss! Vi sitter i hennes murhus med venner fra Ngo og synger på gamle sanger slik vi gjorde før.
«Hva har evangeliet gjort med det congolesiske folk?» spør jeg Bernard etter måltidet. «Hadde dere det ikke bra før misjonærene kom med budskapet om Jesus?»
Bernard svarer:
«Det stemmer at folk levde lykkelig også før misjonærene kom til landet, men den var mye basert på frykt! Folk var redde for hekseri og avgudsdyrkelse. Dette hadde en enorm makt over folket! Landet vårt var også uten et godt helsevesen før misjonærene kom. I tillegg har mange fått seg en god utdannelse!
Takket være Jesu Kristi budskap har vi fått frihet og ulike folkestammer har lært seg å elske hverandre! Budskapet har bidratt til å forene vår nasjon!
Sangen er viktig for oss! Vi føler oss lykkelige når vi ber og synger!»
