God natt små kamrater

PN raffa 1

Endelig fremme i Point Noir! : )

Reisen vår tok en ny retning da Ole Jakob plutselig fikk høy feber og lungebetennelse. Vi ble derfor værende i Brazzaville en natt til mens resten av flokken dro avsted. Men nå er vi på plass og det føles så riktig!!!

Det er fantastisk godt å treffe skolekompiser igjen! Dette er folk som jeg har bodd sammen med og noen av dem har jeg også delt rom med. Historiene kommer som perler på en snor og det er spesielt gøy å høre fra den gang man var 8 – 9 år gammel! Mye har gått i glemmeboken men det friskes opp igjen når alle deler av det de husker.

I kveld har vi mimret oss tilbake til leken og vi var egentlig utrolig kreative! Vi hadde ingen TV på den tiden så underholdningen måtte vi sørge for selv. Det ble mye rollespill både med barbiedukker og ute i skolegården. Jeg husker vi lekte fly ute på verandaen oppe i andre etasje. Da satte vi opp stoler etter hverandre med god plass til midtgangen. To av guttene på skolen hadde tatt opp flylyden med en kasettspiller på en av flyreisene våre og den fikk stå og gå mens leken varte. Vi måtte jo være fastspente under takeoff så da løp noen av guttene rundt på internatet og samlet inn belter! Flyvertinner hadde vi også. De gikk nedover midtgangen med trillebord som vi hentet fra matsalen. Det hendte vi fikk mossasaft og kavring med opp til flyet og det kostet selvfølgelig penger. Alle snakket vi svensk uansett om vi var norske, danske eller finske. Det ble lettere på den måten. På utsiden av flyet sto en selger. Han hadde satt frem suvernier på et teppe som han la på gulvet foran flyinngangen. «Bon prix – bon prix» ropte han og vi kjøpte av det han hadde funnet frem fra skuffen sin.

PN 2a

Badestranden Raffa var første stop i dag!

På kvelden la vi oss til tre bestemte tider. Lågstadiet var barna fra første klasse t.o.m tredje. Mellanstadiet var fjerne t.o.m femte/sjette og høgstadiet var syvende og åttende klasse. De første årene var jeg lågstadiet-barn. En voksen ropte oss inn fra leken og vi gikk på badet for å stelle oss. Rommet ryddet vi selv og sengen var mer eller mindre pent oppredd hver dag. Alle hentet hver sin bunke med nyvaskede klær fra strykerommet og la dem inn i skapet sitt. Alt måtte strykes etter hver vask. Det var for å ta knekken på larver fra fluene som kunne borre seg inn under huden. Derfor ble vaskerommet hetende strykrummet. Vi var mange små som måtte bli selvstendige litt for tidlig.

Hver kveld knøt vi opp myggnettet og la det rundt sengen. Så kom en voksen inn for å synge for oss.

God natt små kamrater och tack før i dag

Nu somnar vi alla så godt

Guds englar de vakar  i mörkret kring oss

ty därom befallning de fått – god natt – sov gott – god naat sov gott! 

Nu god natt, nu god natt

nu går vi omedelbart til sengs och sover godt

God natt – sov godt

God nat – sov godt

I kveld gikk den samme kameratgjengen til sengs inn på hvert sitt soverom her på den Svenska Skolan i Point Noir. Det har vært en innholdsrik dag med mange inntrykk. Mange tårer og mye latter. Tankene flyr tilbake til den gang vi var små og i morgen fortsetter reisen vår med enda flere historier.

God natt små kamrater …

5 tanker om “God natt små kamrater”

  1. hei..dette var intressant..jeg fant det på facebook men nå vet jeg jo ikke hvem du er ?? Kan jeg få følge med videre?

    vennlig hilsen Mary Anita

  2. Takk for at du deler disse opplevelsene med oss, Vera! Du rører meg langt inn i hjerterota med bloggen din! Vi snakker om bloggen din hver dag på jobb. Alt godt ønskes deg videre på denne reisen tilbake til Congo! Klem fra Marit

    1. Det var hyggelig å lese Marit! Vi er på en veldig spesiell reise både indre og ytre sett. Mange som får brikkene til å ramle på plass!
      Hilse så mye til alle på Misjonsforbundets kontor og si takk for bidraget slik at vi fikk komme tilbake til skolen vår!
      Klem fra Vera

  3. hei nå har jeg lest alt jeg fant her..tusen takk for at jeg får dele dette..jeg har et spesiellt forhold til congo siden jeg vokste opp i Svenske pisebevegelsen med mange missionerer der. Jeg har hatt det store privilegiet og kjenne noen av pionjererne. Du skriver så nydelig og jeg både føler og ser og hører..takk igjenn. Hva heter foreldrene dine ?

    Mary Anita Kjøndahl

Legg igjen en kommentar til Marit E Hübenbecher Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *