Kvelden før avreise og gjenforening med venner fra Ngo

Det er kvelden før avreise til Congo og nå er vi klare! Helt uvirkelig å tenke på at vi snart sitter i Brazzaville sammen med venner som jeg ikke har sett på 30 år! De første som møter oss på  flyplassen er Bernard og Faustin. De var som brødre for meg! Noen av dere kjenner dem sikkert fra Skoler i Samarbeid og YME – Vann til Afrika. Skal bli så godt å se dem igjen!

Vera og Faustin 1

Faustin og jeg synger på en sang fra koret, 1976

Koret på Ngo 1

 Koret var den viktigste bærebjelken i kirkearbeidet på Ngo. De var alltid med på å forberede og organisere store fester til jul, påske og pinse. De laget mat, tok imot gjester og arrangerte fester med sang og teater. Jul var en av høytidene da koret ordnet til fest. Det første året i Congo feiret jeg jul sammen med mamma og pappa i det lille huset vårt. Det ble også den siste julaften som vi var alene. De neste årene hadde vi en liten familiefeiring på lillejulaften mens på julaften var vi sammen med koret og resten av folket på Ngo. Vi gledet oss  i lange tider! Congoleserne kunne virkelig stelle i stand til fest! Koret hadde pyntet den åpne plassen foran kirken med palmeblader og blomster. Scenen var laget av bambus og grener fra skogen og rundt scenen hang det lyspærer malt i alle regnbuens farger. Jeg husker at hele området luktet svidd maling blandet med duften av blomster og palmegrener!

På jakt med pygmeene

Julemiddag måtte folket ha! Da samlet vi sammen troppene og dro avgårde på jakt sammen med jegerne fra urbefolkningen (pygmeene). Her har jegerne skutt en flott antilope! Det ble også servert gaseller, apekatter og villsvin på julebordet. Gasellene fanget vi ved å feste nett i trærne langs gresset. Jeg ble med på den andre siden av skogen og der stilte alle seg opp på en rett linje. Plutselig begynte jegerne å klappe i hendene. Jeg kunne høre gasellene løpe febrilsk innover i skogen og rett inn i nettet på den andre siden!

Koret-på-Ngo-1a

Ingen fest uten tamtamtrommer

Mpassi

eller trekkspill

  Den første tiden på Ngo var det ingen kilombo eller kor. Pygmeene hadde heller ikke noe kilombo. Mpassi var 14 – 15 år gammel da han så trekkspillet fra Norge stå i stuen vår. En dag kom han forsiktig og spurte om han kunne starte opp kor. Hver ettermiddag etter skolen satt han på verandaen for å øve og han lærte seg å spille på trekkspillet helt på egenhånd. Koret vokste og 1983 sang de for 8000 mennesker på pastorinnvielse i Brazzaville. Mamma lærte dem å sy de første uniformene. De var så stolte! 

koret_edited-1

Koret synger på stormøte i Brazzaville

Koret-på-NGO-1

 Det hele begynte med denne gjengen og i morgen skal jeg kanskje få se noen av dem igjen!

A bientot Congo!

Comments

  1. Bente Alstad says:

    Du er fantastisk flink til å skrive, Vera. Riktig god tur – gleder meg til å følge deg på turen.
    Jeg lærer masse ved å lese det du skriver.
    Jeg er takknemlig for at din far startet organisasjonen Skoler i Samarbeid. En fantastisk ide, og et herlig samarbeid mellom skoler i Norge og skoler i Congo Brazzaville. Veldig glad for å være en del av dette.

    Håper du treffer alle du ønsker å treffe og at du får en fantastisk reise ! klem til deg

    • veriksrod says:

      Tusen takk Bente, så utrolig hyggelig å lese det du skriver! Har nettopp spist middag med Bernard og Faustin pluss flere venner og de snakker om deg og prosjektet! Du kan være så utrolig stolt over innsatsen du gjør!
      I morgen skal vi besøke vennskapsskolen til Gjerpen. Gleder meg!
      Vi sees!
      Vera

  2. Wenche eimhjellen says:

    God tur Vera. Spennende lesing. Du skriver utrolig bra. Artig å se de gamle bildene. Har jo vært med Geir og Karl Fredrik på gudstjeneste på Ngo og når din far fortalte om deg så var det stor jubel i kirka. Sikker på det blir mange fantastiske møter for deg på denne reisen!! Gleder meg til å følge deg. Hilsen Wenche på Yme

    • veriksrod says:

      Blir helt rørt av å lese Wenche! Vi gleder oss veldig til å se alt vi tidligere har lest om! Tenk hvilket fotavtrykk dere setter med vannprosjektene! Er så glad for at vi endelig skal få oppleve Congo igjen! Hils Geir og resten av gjengen!
      Klem fra Vera

  3. Einar Ask says:

    Tusen takk for spennende lesning!
    Hils så mye til Bernard og Faustin når du treffer dem, med ønske om Guds Fred. Kjenner jeg savner Congo, hjertet mitt dunker ekstra hardt her når jeg leser det du skriver (jeg var så heldig og fikk være med skoler i samarbeid for to år siden 🙂 )
    Ønsker deg en virkelig god tur, med Guds Fred.
    -Einar-

    • veriksrod says:

      Tusen takk Einar! Fint å høre at Congo har fått en stor plass i hjertet ditt også! Et fantastisk folk som gjør inntrykk på så mange!
      Vera

Speak Your Mind

*