Det er ikke så mange steder i verden man kan oppleve en tilværelse uten internett. Da vi sjekket ut av hotellet i Brazzaville gikk ferden nordover til et Congo uten nettforbindelse. Vi har hatt en helt fantastisk reise, møtt gamle kjente og opplevd Congo på nært hold. Men før jeg tar dere med videre til Ngo så vil jeg gjerne runde av dagene i Point Noir med litt ettertanke.
Etter besøket i Point Noir hadde vi en gripende avslutning i Brazzaville! Representanter fra DNM, Equ-meniakyrkan og Congokirken var også til stede og det var sterkt å dele av det man har opplevd de siste dagen i PN. Fellesskapet har vært viktig for meg! Alle har vi historier som blir brikker i andres puslespill. Uansett hva vi deler av små øyeblikk som huskes så kan det være en ekstra brikke som andre har glemt.
Tidligere misjonssekretær i DNM og lærer ved skolen Viggo Kock var også sammen med oss i Brazzaville. Vi fikk en god prat med ham og jeg synes han satte ting i et fint perspektiv:
Mange misjonærbarn kom hjem med store rikdommer, alt det man hadde fått med seg fra Kongo. Men vel hjemme oppdaget man at denne rikdommen sto i en fremmed valuta som var vanskelig å forstå. Den hadde ikke lengre den samme verdien som i Congo og mange valgte tilslutt å legge den bort.
Det har vært godt å finne tilbake denne rikdommen som også blir en del av identiteten etter så mange år i Congo.
https://www.youtube.com/watch?v=uBxVwfnUBiI
Takk igjen Vera for formidlingen av turen til/i Kongo. Bildet om den fremmede valuta
er en god metafor.
Jeg er glad på dine vegne at du har fått lagt flere brikker i ditt eget og andres puslespill.
Vera du skriver så målande och fint. Det triggar alla gamla fina minnen man har från Congo. Önskar jag kunde följt med.
Talende film, Vera! Jeg har kun vært en snarvisitt på skolen, men husker stemningen og stranden der jeg var 17.mai 1985..