Avent l`attarissage nous vous demandons … Flyvertinnens annonsering før landing kommer over høyttaleren. Tusen tanker flyr gjennom hodet mens jeg ser ut av vinduet. Vil jeg kjenne meg igjen? Møter vi noen kjente? Kommer vi til å treffe noen av våre kjære fra Ngo igjen og hvordan er det med kirken? Vi flyr over grønne skoger og kupert terreng. En brun landevei bukter seg gjennom landskapet og plutselig blinker det til i det grønne. Et bølgeblikkstak gir gjennskinn fra sollyset og det slå meg med en voldsom kraft! Tårene presser på og plutselig skjønner jeg hvorfor jeg måtte tilbake! Der nede er jo mitt folk! Der nede går voksne kvinner og menn, og en gang var noen av dem små babyer som jeg bar på ryggen!
Flyet lander mykt på flystripen og snart får vi se Maya Maya, flyplassen i Brazzaville. Et hav av følelser flommer over i det vi går ut av døren og inn i terminalbygget. Luftfuktigheten er nydelig og det lukter tropevær. Vi blir først stoppet av to kongolesere som måler tempen vår. Ved siden av dem står plakater med «How to prevent ebola» Vi går først inn i bagasjehallen og plukker opp kofferter fulle med barneklær og klær til voksne som skal deles ut til dem som trenger det. Koffertene stables på to traller og så er det gjennom den siste sikkerhetssjekken. Det første jeg ser ute i ankomsthallen er Faustin og Bernard som smiler og vinker. «Velkommen til Kongo Ole Jakob» Bien venue eau Kongo Vera» roper de i det vi blir omfavnet! Ved siden av dem står Agnes fra koret og Noel. «Vera», hører jeg forsiktig bak meg i det noen tapper meg forsiktig på ryggen. Jeg snur meg og ser en nydelig kongolesisk dame i flott kongokjole. «C`est moi, Denise» sier hun …. Min beste venninne! Tårene strømmer på mens vi blir stående og klemme på hverandre.
I kveld spanderte vennene våre nydelig velkomstmiddag på oss, helt fantastisk! Vi har spist og delt minner som vi har båret med oss i alle disse årene. Denise forteller meg om flukten som hun og barna hadde under krigen. Vi har levd så forskjellige liv! Det er lenge siden vi lo og gråt sammen sist. Likevel føles det som om vi var her i går!
Klokken har passert midnatt og jeg er endelig tilbake hjemme i mitt Kongoland!
Hei Vera
Godt å se at du er kommet fram og blitt tatt godt i mot.
Jeg ønsker deg gode dager i Kongo.
Jeg kommer til Brazzaville onsdag – og vi treffes vel da i Brazzaville igjen i slutten av uka.
Hilsen Eilif
Det er fantastisk godt å være tilbake! Gleder oss til treffet i PN!
Så fint at dere har kommet fram, og at du allerede har fått møte gamle kjente og venner! Må si at jeg kunne tenkt meg den opplevelsen. Kan se det hele for meg, og kjenne på følelsen i det dere landet og gikk ut av flyet. Håper at dere får max ut av turen, og at dere koser dere masse!
Klem
Du hadde likt deg her nå Judith! Varme dager med flotte folk!
Kjære Vera
Det er fantastisk å lese hva du skriver og å se bildene!! Jeg ønsker deg en sterk og vidunderlig uke med gråt og latter, kanskje også legedom for noen sår og ny styrke til å få alt hva Kongo er for deg som en sterkere helhetlig del av livsveven din. Jeg kommer lørdag kveld til Brazzaville og det hadde vært veldig godt å møte deg dersom det lar seg gjøre!
En stor klem med ønske om mye velsignelse!
Ingrid.
Så utrolig godt å høre fra deg Ingrid! Du var fantastisk god mot oss i PN! Har hatt noen flotte dager i Brazzaville! Møtt gamle kjente og funnet tilbake til den delen av meg som jeg har savnet i så mange år. Det er med blandede følelser at jeg pakker kofferten i kveld før avreise til Point Noir i morgen tidlig. Det skal bli godt å være der sammen med andre som også har bodd på internatskoler. Vi treffes i Brazzaville etterpå! God tur Ingrid og takk for at du blir med på denne spesielle reisen!
Stor klem fra Vera