Finner gamle skatter på loftet

Internatet på 70 – 80 tallet

Den Svenska Skolan eies og drives nå av Congokirken og i går fikk vi gå inn på det gamle internatet og se på rommene der vi bodde da vi var små. Skolen og internatet ligger plassert med en vei mellom byggene. Rundt porten til internatet vokste bougainvillea og man passerte et stort mangostre på veien. Utenfor kjøkkenet sto en og annen bananpalme og bak matsalen plukket vi stjernefrukt fra treet. Vi spiste og sov i det gamle internatet og hver dag gikk vi over veien for å komme inn på skoleområdet

Internatet i dag

På venstre side ligger matsalens veranda. Her pleide vi å sitte rundt et langbord når noen hadde bursdag. Da sang vi «Ja må hon/han leva» så høyt at det kunne høres langt ut over Congos gater!

På innsiden av porten kommer man inn i en trappegang som fører opp til andre etasje. Der lå alle soverommene på rekke og rad. «Kommer ni i håg trappen?» sier noen og peker på en bitte liten dør. Ja visst, plutselig husker jeg den smale og hemmelige trappegangen som går fra dusjen og opp til andre etasje. Der var det kun plass til en liten kropp som ville gjemme seg.

I andre etasje ligget verandaen der vi lekte fly. Tenk så liten den «store» verandaen egentlig var!

Går man til høyre for trappene så kommer man bort til noen av rommene lengst ned mot mandarintreet. Der ligger det et lite rom med utsikt ut over en fotballbanen.

Jeg kjenner så godt igjen døråpningen inn til rommet der jeg bodde mitt første år på internatet. Vi var to jenter som delte rom her. Hun var full av påfunn og fantastisk morsom å bo sammen med! Rommet er nå innredet til kontor men jeg husker så godt hvordan vi hadde det. Bak meg sto sengene med to små myggnett over og foran sengen sto et stort og mørkt klesskap. Jeg husker plutselig at vi lekte Pippi langstrømpe her! Da var det ikke lov til å trå på gulvet! Vi klatret fra seng til seng bort til skrivebordet og ved siden av skrivebordet sto en stol som vi kunne trå på. Videre måtte vi klatre opp på det høye skapet før vi kunne trå ned på en stol igjen og bort til en liten kommode. Tiden på internatet gikk stort sett ganske fort når man hadde saker og ting som man holdt på med. Det var når man skulle legge seg eller ble syk at hjemlengselen ble så tøff!

Vi har fått tak i nøklene til «vinden» – internatloftet som var så stort! Det hendte vi snek oss opp hit uten av de voksne så oss. Her var det så spennende å være! Gamle møbler fra kolonitiden, gamle klær etter misjonærene, briller, congobilder og papirer. Det som forundrer oss er at her ligger fremdeles saker og ting fra internattiden. Vi finner tegninger, bilder, gamle skolepulter, senger, kommoder og utkledningstøy. Noen finner et brev mens  andre plukker opp et maleri. Det kan vel ikke være meningen at alt dette skal bli liggende på denne måten?

Byggtegninger

 

Her finner vi tre gitarer som ble skåret ut og malt. To av guttene som laget dem går bort og børster støvet av dem. «Disse brukte vi da vi skulle være ABBA husker dere det? spør en av guttene.

En av kommodene som barna oppbevarte klærne sine i.

Ishockey spill

Plutselig hører jeg noen rope; Vera, Vera, titta!

Hun rekker meg en liten bunke med papirer. KITTILSEN står det med store bokstaver på to av dokumentmappene. Innholdet er borte men der står jeg med litt av historien min nedstøvet i hendene.

Jeg visste at vi kom til å børste støv av gamle minner men ikke at det skulle bli så bokstavelig!

Riper og hakk på møblene blir som gamle signaturer som vitner om et pulserende barneliv her på Den Svenska Skolan.