Litt fra internatskolen

Det ligger mange historier nedskrevet i de gamle brevene fra Congo. Jeg har funnet frem en liten bunke og tenkte å dele noen av dem med dere her på bloggen.

PN barn 11

«God morgon! Det är dags att vakna nu»! Det var tidlig på morgenen i det hvitmalte internatet i Point Noir. En voksen gikk fra dør til dør der barna sov og banket på «God morgon!» Jeg fant frem et skjørt og en singlett fra klesskapet og snart hørtes små steg ute i korridoren. Etterpå buldret det i trappen av små barneben som var på vei ned fra sine rom i andre etasje og inn til kjøkkenet. Her hadde kokken satt frem litt brød, ngoubba (peanøttsmør) og appelsinmarmelade. Skolen og internatet lå på hver sin side av en vei som barna krysset hver dag. Som lågatsdiet-barn fikk man ikke lov til å krysse veien uten at en voksen var tilstede. Det var derfor vanlig at det sto en liten barneflokk og ventet ved porten.«Kom och leda øver mig» ropte vi og snart kom en voksen og passet på at alle barna kom seg trygt over til den andre siden.

Bursdag var en viktig begivenhet og alle fikk feire sin dag med sang og gaver! Stille listet vi oss ut av våre soverom tidlig på morgenen og videre bortover korridoren. Alle barna samlet seg utenfor soverommet til bursdagsbarnet og hysjet på hverandre. En voksen tente lysene på kaken som var en brødkurv snudd på hodet og pakket inn i aluminiumsfolie. Lysene stakk vi gjennom aluminiumen slik at det så ut som en sølvkake med bursdagslys! Så begynte vi å synge «Ja må hon leva, ja må hon leva» mens vi stormet inn i soverommet og kastet oss opp i sengen til bursdagsbarnet! Vi var oppfinnsomme med gaver; en brennstein fra stranden, skjell, tegninger, tyggegummipakker eller levende gesshopper og andre insekter.

Skoleområdet var så vakkert! Høye trær omsluttet gressletten og her spilte vi fotball. Skoleinternatet var på 2 etasjer, pluss en loftsetasje. Barna hadde klasserom i begge etasjene. Første etasje var for de svenske lågstadietbarna. Videre opp en trapp kom man til høgstadiet sin etasje og gikk man til venstre så kom man inn til det norske klasserommet. Vi var 5 norske barn som delte det samme klasserommet. Dette året gikk jeg og Elisabeth i tredje klasse, Maria og Sveinung i andre og Tormod i femte klasse. Vår norske lærer vekslet mellom skrivebordene og fagene. Etter første skoletime ringte matklokken og da var det frokost for alle barn og voksne.

Vi hadde faste plasser i spisesalen og kunne velge mellom fil (yoghurt) eller velling ( havresuppe). Man kunne også få små baguetteskiver med `ngobba´ (peanøttsmør) eller appelsinmarmelade. Etter frokost pusset vi tenner og så var det tilbake til klasserommet igjen. Vi hadde de samme fagene som i Norge og i klasserommet snakket vi stort sett bare norsk. Resten av dagen snakket vi svensk. Vi hadde undervisning også på lørdager. På den måten fikk vi litt flere fridager hjemme hos foreldrene våre når vi var på ferie. Lørdag var også brevskrivningsdag og jeg prøvde å svare så mange som mulig av famile og klassevenner i Norge. Brevene ble så lest av lærerne som rettet feil. Jeg husker at jeg aldri helt likte det. Klokken 12:00 hørte vi matklokken og da var det lunsj. Etter lunsj gikk vi inn til våre rom for å hvile siesta og da måtte det være helt stille på internatet! På rommet fant barna frem bøker som de leste, noen skrev dagbok mens andre skrev ned noen linjer til sine foreldre.

På ettermiddagene lekte vi ute i skolegården. Vi samlet oss rundt kirsebærtreet eller på klatrestativet og stemte for en felleslek. Politi og røver var en slager for da kunne alle være med. Vi gikk rett inn i rollespillet! Det var spennende å jakte på hverandre og alle kjente på alvoret over å bli tatt til fange! Det var artig å komme tilbake nå og se hvor liten gården egentlig var. I minnene var alt så mye større.

Brev var viktig i Congo og det hendte vi fikk være med for å hente posten nede i byen. Det var så spennende å se alle brevene som lå i postkassen! Noen ganger lå det blå pakkeposer fra Norge der og det var ekstra spennende! Når vi kom tilbake til internatet ble brevene og pakkene sortert og lagt i barnas posthyller. Igjen buldret det i trappen når barna kom løpende ned til posthyllene for å se om det lå noe i sin hylle. Det var så godt å se mammas håndskrift! Jeg satte meg opp i sengen for å lese de florlette og tynne brevarkene om og om igjen mens tårene trillet. Mamma passet alltid på å skrive kun på den ene siden av brevarket slik at det skulle bli lettere å skille bokstavene fra hverandre. På kvelden fant jeg frem brevene og leste dem om igjen før jeg sovnet. Hjemlengselen kunne være så sår!

Brev fra Congo

Kjære Vera, jenta vår!

Takk for brevet ditt! Endelig setter jeg meg ned og skriver noen ord til deg. Vi har tenkt så mye på deg! Håper du er i bedre form nå og ikke lengter for mye hjem. Vi har det ganske bra her på Ngo. I dag holder jeg på å ordne rommet som Reidun og følget skal sove i. Jeg skulle re opp sengen inne på rommet ditt da jeg så en 75 cm lang irr-grønn slange ved sengehodet. Det var jo reint tilfeldig at jeg kom til å se den. De holder seg vel helst under sengen, men denne lå og kveilet seg ved siden av madrassen. Ndalayira og Daniel var inne med pappa og tok livet av den. De kalder den cinq minutes (fem minutter). Det er første gang vi har hatt en grønn mamba her i huset. I morgen kommer kvinnene på sykurs og da skal vi sy babytøy. Mammaene skulle nok gjerne hatt deg til å passe de små mens de syr! Ellers har vi det bra og vi gleder oss til vi kan hente deg på flyplassen i Brazzaville! Jeg avslutter her så Eilif kan få med brevet videre. Vi venter på deg og gleder oss til du kommer!

Ha det godt jenta vår!

Hilsen og klem fra mamma

————————————–

Kjære Vera!

Endelig så får du høre noen ord fra pappa. Tenk nå er det bare noen få uker til vi skal hente deg i Brazzaville! Mamma og jeg har vært mye ute og reist. På Ngo er det helt fullt i kirken! Mange spør etter deg! Vi har vært på Okoyo og Ewo. Vegen dit var ikke så bra. Flere bruer var dårlige og vi måtte legge ut planker for å komme oss over. Nede på Mpoya fikk vi kjøpt villsvinkjøtt og så kom Lisamba med to fisker til oss i gave. Her på Ngo har det kommet mange nye med i koret, likeså nede på Mpoya. For noen uker siden skjøt de en bøffel i skogen like ved siden av landsbyen Onianva. Den hadde nesten kommet inn i landsbyen flere ganger og derfor var folket redde. Den ene jegeren ble skadet da bøffelen gikk til angrep. Heldigvis var den andre rask til å skyte så det gikk bra. En annen ting som også har hendt er at de har fått sykebil her på Ngo! Det er den nye legen som har ansvaret. Jeg så den sto i veien her om dagen. Ja dette var noen spredte glimt fra det som skjer og hvordan vi har det. Vi tenker mye på deg og lengter til du kommer hjem slik at vi kan sitte alle fire rundt bordet! Ha det bra Vera!

mange hilsner fra pappa

———————

Brev-Congo-2

Hei mamma pappa og alexander!

Nå er det lenge siden jeg har skrivd til dere så nå må jeg skrive. Jeg har vært syk på alle brevskrivedager men nå er jeg frisk. Det var synd at geiten vår døde men Gud tenkte vel best. Vi har bada veldig mye og jeg har svømt 50 meter. Nå skal jeg svømme 100 meter. Vi har ikke flytta rom enda. Det vil ikke jeg heller for de er så snille de jeg deler rom med. Vi har hatt lite strøm på skolen i det siste og det er ikke bra! Jeg har fått mange Donal blader nå. De skal jeg ta med hjem til Alexander på påskeferie. Vi har hondarbeid i 3 og 4 klasse og så er mangostiden slutt. Men gjett hva som har kommet? Jo, kirsebær på treet utenfor internatet! Hvis dere kommer på besøk så er det slutt tror jeg. En gang var jeg på skjelltur da bada vi også. Vi leker en lek med to familier. Elisabeth er mamma i familien vår. Ellers er vi mange barn. En gang spurte de om pappa kommer men da sa jeg at han var så trøtt så han kanskje må vile seg. I ettermiddag har vi fransk. Jeg går i andre gruppe for jeg er så flink! Vi har prata så mye om havna her i PN at vi reiste ditt. Da så vi mange båter og biler og maskiner og mange saker. Nå leker jeg med barbi. Elisabeth synes den var så fin og jeg synes hennes var fin. Har anda fått unger det vil jeg vite. Det har vært tjuver her på skolen og de tokk fotografiapparatet og viktige saker. Vi har vært i furuskogen og da bygde alle jentene en hytte og så bygde alle guttene en hytte ved siden av. Så bygde vi hyttene sammen til en stor hytte. Vi har bada i Raffa og da begynte det og regne så vi reiste hjem.

Nå har jeg ikke så mye og skrive det er bare som vanlig.

Hade bra Hilsen Vera

——————————

Bibbi og Gunnel – våre fantastiske fritidsledere!

Hei mor og far og alle (i Norge)

Hvordan har dere det? Jeg har det bra. Mamma har vært syk det kanskje dere viste allerede. De hadde ikke kommet da for det at mamma hadde vært syk hun kanskje blei bra igjen litt eterpå. Tusen takk for brevet som jeg fikk av deg far. Dere må tru jeg blir glad nor jeg får brev. Det er som om hele verden forandrer seg! Dere er snille som strikker og kjøper gaver til oss men dere må ikke kjøpe slutt på pengene deres for vi er jo ikke fattige hvet du! I dag er det tirsdag og da har vi sysløyd. Jeg gjør en dukke og en kjole med strikk oppe. Det er fine blomster på. På søndag var vi på Danskebåten. Der fikk vi spise så mye pølser som vi ville! Jeg spiste ikke så mange men Jonas spiste elleve pølser. På kvelden reiste vi hjem og da var vi trøtte. Jeg må fortelle dere at vi skal reise med tåg og ikke med fly hjem på ferie neste gang. Da reiser vi gjennom Majombeskogen. I går fikk Charlotta ner to kokosnøtter de skulle vi dele. Det var melk i de. I går var vi på uteresturant. Da fikk vi fisk og kjøtt og brus og pili pilli og sennepp. Også fikk vi bananer men jeg hadde vært syk så jeg måtte ikke spise så mye. Vi har gåt ned i ravinene. Det var bradt ned, kjempebradt, jeg trur det var det bradteste jeg har sett!

Ja nå trur jeg at jeg må avslutte. Hils alle sammen!

Hade så bra! Hilsen Vera