Kjære lesere!
Jeg har nå kommet til veis ende med denne reisen tilbake til Congo. Det har vært en lang reise både indre og ytre sett og lite visste jeg den dagen da jeg satte meg foran tastaturet – hvor mye innhold denne reisen skulle få. Minnene strømmet på både fra Ngo men også fra skolen i Point Noir. Etter 30 år møtte jeg nære og kjære venner igjen fra landsbyene. I Point Noir møtte jeg skolevenner som jeg delte en hverdag sammen med! I 4 dager hjalp vi hverandre å huske tilbake til den gang vi var små og sammen fikk vi et sterkt gjensyn med hjemmet vårt i PN! Etter 30 år fant jeg tilbake en identitet i det congolesiske folk! Jeg fikk også se fruktene av et mangeåring arbeid som misjonen har bidratt med og jeg har sett en kirke som vokser! Det ble mange nære møter i Congo, men ett møte ble sterkere enn dem alle. På benken i kirken som pappa en gang bygget sammen med Martin Hallan fikk jeg et nytt møte med Jesus. Han har fylt hjertet mitt med en enorm glede og jeg har fått kjenne at han er med!
Jeg vil gjerne takke dere som har fulgt meg for tilbakemeldinger og gode ord!
Takk for forbønn og støtte de gangene veien var tung og strevsom!
Takk også for gleden dere har vist meg med dette fantastiske gjensynet med Congo!
Takk til misjonsforbundet med Eilif Tveit i spissen og Equmeniakyrkan med Bertil i spissen for arbeidet med å få til denne reisen!
Takk til mamma og pappa for støtte og oppmuntring til å skrive min historie! Jeg har hatt et unikt og spennende liv og vil alltid ha Congo med meg i hjertet!
Og sist men ikke minst; Takk til min kjære mann Ole Jakob som har vært med meg på denne lange reisen!
Jeg vil gjerne avslutte med å vise dere noen bilder fra avskjedsfesten på Ngo! Ungdommene i koret har kjøpt inn mat slik at vi kan lage fest i kirken for alle som ønsker å være med. En geit blir slaktet og inne på benken står to store sekker med ris og fou-fou klare til festen. Noen høner må også bøte med livet og på markedet får de kjøpt fisk og grønnsaker til festmiddagen.
Vi har fått låne det gamle kjøkkenet vårt i pastorboligen og her er kordamene i full gang med å lage mat til den store festen!
Snart kyllinggryte!
Jeg har satt sammen en bildeserie for å vise medlemmene i kirken på Ngo historien som ligger bak. Mange av dem har ikke sett seg selv på bilder før så det blir mye smil og latter den kvelden!
Her er det fest og glede!
De synger: «Jeg har mat i magen og klær på kroppen. Jeg trenger ikke mere Gud!»
En gutt på 12 år synger lovsang!
Etter maten går festen over i en 4 timers feiring med sang og dans! En opplevelse å se så mye glede! Jentene fra koret poserer.
Takk for meg!
