Dere kan tro stemningen sto i taket her denne søndags formiddagen da det endelig ble bestemt! Mamma og pappa kom som vanlig kjørende innom med hyttepakket bil, fem høner og en hane godt plassert i en pappeske bak i baksete. Tuppene bor forøvrig på «hønsepensjonat» hjemme hos oss når hyttefolket er hjemme i Skien, og nå var de klare for en ny bytur. Det er nok noe mere enn høyt hårfeste og noen små grå som skiller det unge misjonærparet fra dagens pensjonistpar. Men kongo-hjerte slår fremdeles like varmt og i Tuddal, der er det litt som i Kongo. Der har de funnet seg et lite tun med frittgående høner, lavt strømnett og et nedstøvet bedehus der du fra tid til annen kan høre ny bedehus sang. Det er det enkle liv som trekker og her har de funnet sjelefred! Så når lysstoffrøret på kjøkkenet ikke vil på og potetkjelen sjekkes med lommelykt for å se om potetene koker, ja da er lykken komplett!
I stuen denne høstdagen sitter Tonje Aronsen, Anette Wiborg og jeg med penn og papir klare for et nytt styremøte med La Afrika Leve. Helt alene er vi ikke i foreningen for i stiftelsen sitter fremdeles pappa Fredrik og pappa Roger med et hav av kunnskap og erfaringer som vi nå skal få ta del i! Drømmen og håpet om å få se noe av dette arbeidet har vært stor! Spesielt for Anette og Tonje som i alle disse årene kun har fått en smakebit av dette landet gjennom brev, historier og gamle lysbilder.
En kaffekopp og litt eplekake må til, og så begynner pappa Fredrik å fortelle om telefonsamtalen som han hadde med Bernard i Kongo. Administrasjonsbygget til skolen som urfolket har vært med på å bygge står ferdig, og nå gjenstår inventar og skolemateriell før bygget kan taes i bruk. «Kan vi bidra her?» spør «seniorrådgiveren» mens han gestikulerer ivrig med hendene. «Ja, klart vi vil være med!» og så er praten i gang om støtte, tiltak og åpningsfest! Det er nå 41 år siden den unge misjonæren fikk sitt første møte med folket som rørte hjertet hans så inderlig. Nå vil han tilbake, og vi skal få være med! Tenk at jeg få oppleve Kongo sammen med mamma og pappa igjen!!! Det er nesten litt uvirkelig! Det kribler i magen og jeg kjenner på en enorm glede og forventning! Et nytt kapittelet av Kongohistorien skal skrives og denne gangen reiser jeg sammen med to fantastiske jenter som begge har den samme hjertevarmen for dette folket!
Nå er det vår tur til å gjøre en innsats slik at det blir flere skoler og flere prosjekter!
Har DU lyst til å være med og støtte dette arbeidet?
Du kan nå VIPPSE din støtte til La Afrika Leve?
Vårt nummer er 70251
Følg oss på vår hjemmeside La Afrika Leve!
