På fredag var vi på Mansimo som ligger like utenfor Brazzaville.
Mansimo var et viktig misjonssenter som ble bygget opp av svenske misjonærer. Her fantes boliger for misjonærene, helsesenter, en yrkesskole og skole for utdanning av pastorer. Stedet hadde også ett mekanisk verksted som reparerte på misjonærenes biler. De fikk virkelig gjennomgå på de hullete veiene!
Yrkesskolen var anerkjent og den leverte møbler til franskmennene den gang de var koloniherrer i Congo. Mange boliger ble forsynt med møbler fra denne yrkesskolen. Da vi kom ut til Congo i 1975 kom pappa og Martin Hallan hit for å lage vinduer og dører til kirken og husene på Ngo. Senere ble også kirkebenkene laget her. Jeg husker vi bodde her i korte perioder når noe skulle gjøres. Det var så grønt og frodig på Mansimo! Palmer og små trær med hvite blomster – Frangipani tror jeg de heter, også kaldt tempeltre. Det må være verdens vakreste tre! Blomstene har en nydelig duft og når de faller ned på bakken så snurrer de som en propell. Innimellom palmene vokste papaya og høye mangotrær. Vi kastet stein opp i treet for å få ned mangoen. Mangoen var best når den var litt hard for da kunne vi spise den med salt! Utrolig flott å se alt dette igjen!
Papaya
Det nydelige treet foran misjonærboligen
På 70 tallet ble skolen utvidet. Det ble bygget studentboliger og nye skolebygninger slik at konene til pastorelevene (som alle var menn på den tiden) også fikk seg utdannelse. Nils Johansson var en av dem som ledet byggearbeidet.
I dag er Mansimo Congokirkens teologiske fakultet og Høyskole.
Fungerende rektor og lærer på det teologiske fakultetet sa noe som jeg synes var så flott!
Når du går ut av skoleporten så ser du rett inn til kirken. Til høyre for kirken ser man direkte inn til helse og medisinsk senter. Disse bygningene danner en triangel av utdanning, helse og evangelium. En fin påminnelse om hvilke grunnpilarer misjonen ble bygget opp med!
Mansimo ligger vakkert til oppe på en høyde med nydelig utsikt ut over Congofloden! På den andre siden av floden ligger Kinshasa, hovedstaden i Dr Congo. Det er ikke langt over dit men floden er så stri at det nytter ikke å komme seg over på den andre siden med båt.
Pappa bodde her under borgerkrigen i 1997. Da var Mansimo senter for La Congo Leve sitt arbeid blant flyktninger sør for Brazzaville. Mobile helseteam dro hver dag ut herifra for å hjelpe flyktningene som hadde flyktet sørover. Også her var det usikkert å oppholde seg. Granater falt ned og bygg ble ødelagt. Når krigen var over ble hele området bebodd av flyktninger.
Fotballskole for barn med vanskeligheter fra krigen